Diktanalyse

Til Min Kjæreste

Det er mig så nytt hver eneste gang

å favne og favnes inn i ditt fang

det er som å dø av glede

det er som å fødes og våkne på ny

i dagningens rosenrede

i salighetens morgengry

Så myk er din midje, så het er din munn

i lengselsoppfyllelsens tidløse stund

så dyp som en brønn er ditt øie

og jeg er fortapt i din rosengård

og mellem dens tvillingshøie

hvorunder ditt levende hjerte slår

Arnulf Øverland

Jeg skal analysere dette diktet, "Til Min Kjæreste" av Arnulf Øverland. Diktet er romantisk og omhandler kjærlighet. Det består av 12 vers tilsammen delt i to med seks vers i hvert avsnitt. Øverland bruker enderim i dette diktet, og rimet er satt opp slik:

A

A

B

C

B

C

Det er også en viss rytme å finne i diktet. Diktet handler om følelsen av å være forelsket og er en slags høysang til kvinnen man er forelsket i. Det overordnede temaet er kjærlighet.

Diktet er komponert slik at det starter rett inn i at dikteren forteller om hvor flott det er å favnes i sin kjæres fang. Dette gjør at man skjønner med en gang hva dette diktet skal handle om: kjærlighet. Så forteller han at der er som å dø av glede. Dette sier man gjerne i dagligtalen hvis man er overøst av glede, noe man gjerne er når man er forelsket. Etter dette sier han at det er som å fødes og våkne på ny. Han snakker om gjenfødelse, at man er den samme personen, men i en helt ny verden. Dette kan sammenlignes med for eksempel dåp, hvor man gjerne "gjenfødes" i diverse trossamfunn. "I dagningens rosenrede" er en slags roseseng, behagelig å ligge i, og "i salighetens morgengry" betyr en lykkelig morgen.

De to påfølgende versene sier seg selv, han skriver om hvordan han opplever sin kjære i det øyblikket han får sine lengsler oppfylt. "Så dyp som en brønn er ditt øie" skriver Øverland, med dette mener han at jenta han skriver diktet til, har så vakre øyne at han kan stirre så dypt inn i dem som han kan i en brønn. Påfølgende skriver han om å være fortapt i hennes rosengård. Rosengårder er som vi alle vet vakre og han er fortapt i hennes vakkerhet. Videre skriver han: "og mellem dens tvillingshøie, hvorunder ditt levende hjerte slår." Selve ordet "tvillingshøie" er jeg ikke sikker på hva betyr, men når han skriver at under tvillingshøiene slår hjertet er det lett å tenke at han hentyder til brystene til kvinnen som diktet er tilegnet.

Alt i alt et vakkert kjærlighetsdikt av en meget viktig norsk forfatter.